Smidig løsning av spenninger i IT-prosjekter
Friksjoner, spenninger og konflikter
Friksjoner og til en viss grad spenninger er normale både i kjærligheten og i IT-prosjekter. Friksjonen skaper liv.
Mer friksjon medfører større bruk av ressurser og redusert fremdrift. Ting stopper opp. I IT-prosjekter gir det forsinkelser, fordi leveranser skal være ferdige til avtalte tider.
I kjærligheten er forsinkelse ikke noe problem, partene er tross alt ekte partnere. I IT-prosjekter er det annerledes. Til tross for høytidelige erklæringer om partnerskap og samme båt, sitter kunde og leverandør på forskjellige sider og i forskjellige båter, og har interesser og insentiver til å dytte forsinkelsen over på den andre.
Når avstanden mellom partene øker, øker også spenningen. Det er begrenset hvor mye den kan øke før brudd – og konflikt – er et faktum.
Parterapi
Parterapi er en greie for å håndtere spenninger og økende avstand i kjærligheten.
I IT-prosjekter blir spenningene forsøkt løst ved utveksling av tekster, som egentlig er skrevet av advokater, men der advokatenes deltakelse er kamuflert. Det som i realiteten skjer, er posisjonering. I stedet for å lete etter løsninger, markerer partene sine posisjoner og gjør det vanskelig for seg selv å forlate posisjoner uten tap av ansikt. Hvordan hadde parterapi virket hvis hver av partene hadde med en advokat?
Statens standardavtaler definerer en mekanisme for parterapi – oppnevnt uavhengig ekspert.
Uavhengig ekspert
“Partene skal i forbindelse med inngåelsen av avtalen oppnevne en uavhengig ekspert som angis i bilag 6, med den kompetansen partene mener passer best i forhold til avtalen. Hvis dette ikke er gjort, kan partene bli enige om oppnevningen av en uavhengig ekspert på tvistetidspunktet.”
I mine 20 år som IT-advokat opplevde jeg bare én gang at uavhengig ekspert ble oppnevnt. Eller, det var egentlig to kontrakter, men de hang sammen, så jeg teller det som én. Når jeg diskuterer temaet med bransjekolleger, beskriver de en tilsvarende erfaring. Fra samtalene kommer det også frem at de partene som er modne nok til å bruke uavhengig ekspert – enten til rådgivende eller bindende uttalelser – får mye igjen for bruken.
Min hypotese, som støttes av signalene fra aktørene i bransjen og diskusjoner med fagkolleger, er at ordningen ikke blir brukt så mye, fordi partene ikke vet hvem de skal oppnevne. Ekspertens nytte avhenger nemlig av ekspertens kompetanse.
For å være nyttig i et IT-prosjekt må eksperten kunne teknologi, arkitektur, prosjektstyring og kontrakter. Eksperten må være en nerd.
Statens standardavtaler har mekanismen allerede. Bruk den, og la Quorum løse opp i spenninger, friksjoner og uenigheter. Jeg er nemlig en nerd du trygt kan foreslå for den andre parten.
– Kirill